mandag 12. oktober 2009

BRYLLUP!




Med fare for å pisse i eget badekar, (les: at Marianne leser denne bloggen før vi gifter oss) har jeg besluttet å offentliggjøre en mer korrekt ønskeliste, sett fra min side. Den er som følger, ikke i prioritert rekkefølge:

1. Håndholdt GPS. IKKE sånn til å ha i bilen. Fortrinnsvis GARMIN, gjerne sånn med toutchscreen. f.eks.:

http://www.elkjop.no/product/telefoni-gps/gps-navigasjon/OREGON400/garmin-oregon-400

2. Skytevåpen. Så jeg har noe å skyte med når jeg tar jaktprøven til våren. Helst en hagle eller et kombivåpen. IKKE luftgevær, pistol eller softgun.

3. Extension-pack til jerven multimate, så jeg har et ok telt til korte turer i marka.

4. Alt av fiskeutstyr, bortsett fra line, ruser, teiner ol. mottas med takk!

lørdag 7. mars 2009

Marius:


Det er hvertfall definitivt bedre å tisse i kaffen...

tirsdag 24. februar 2009

Det er bedre å tisse på mosen...


Det er bedre å tisse på mosen... - eller er det egentlig det?

onsdag 4. februar 2009

Normal?!

Hva er normalt?
Dette er i grunnen ganske viktig å ha klart for seg. Det definerer i stor grad hvem man er, hva man gjør og hva man føler. Det er også viktig i relasjonen til andre - hva omverdenen definerer som normalt er i stor grad utslagsgivende for hvordan man blir oppfattet av andre.
Joda, vil du nok si - dette er jo selvsagt snikk snakk;(nesten - Roger, Arthur, Matti osv.) enhver idiot skjønner at det er viktig å ikke skille seg for mye ut. Problemet er imidlertid av en litt dypere karakter. Det er lett å være enige i at det er greit å holde seg innenfor det normale - hvertfall sånn nogen lunde. Noe annet fører til stigmatisering og er i verste fall straffbart! Det grunnlegende spørsmålet blir da ikke om noe er normalt, men hva normalt er? Om du skjønner problemet. Hvem skal ha definisjonsmakten for hva som er normalt?

Norsk ordbok definerer normalt som:

norma'l m1 (fra fr, av II *normal)
1 det alminnelige, det gjennomsnittlige temperaturen er litt under n-en
2 (språklig) mønster, rettesnor gitt i en regelsamling lærebokn-, rettskrivningsn-
3 mat.: linje som står loddrett på en annen linje

Altså et todelt begrep: Det gjennomsnittlige, samt normalt fra det latinske normalis eller norm som vi kaller det i etikken - Slik nøe bør eller skal være.

Et gjennomsnitt er jo forsåvidt ganske lett å finne, ut fra mattematikken er det jo summen av alle verdiene delt på antallet verdier, kobinert med medianen - den miderste av verdiene.
Det som imidlertid er mest interessant er normalitet definert ut fra hvordan ting BØR være!
I den sammenheng tenkte jeg det kanskje kunne være nyttig for dere som i ny og ne titter innom denne lille bloggen min, og som nok i den sammenheng må presumeres å være mine venner, å vite hva JEG definerer som normalt. Det skal jeg hermed med stolthet og glede meddele dere:

JEG DEFINERER NORMALT UT I FRA MEG SELV!

Hva vil det si? Jo, det vil si at det er normalt å snakke i søvne; det er unormalt å ikke snakke i søvne! Det er normalt å like å være på sjøen å fiske; alt annet er unormalt!
Det er normalt å ikke drikke melk; alt annet er høyst unormalt!
Det er normalt og naturlig å sove med varmeteppe i sengen, alt annet betrakter jeg som selvskading og sykelig. Det er normalt å alltid lengte ut på sjøen eller opp på fjellet; de som ikke lengter er igrunnen noen grunne sjeler som har svelgt for mye eksos!
Det er normalt å like klassisk musikk; det er faktisk de med preferanser for rock og pop som er unormale.

Slik kunne jeg forstsatt, men det gidder jeg ikke - høyst normalt. Dere kjenner meg sikkert godt nok fra før av...

Mitt mål har kun vært å meddele dere hva normalt EGENTLIG er, slik at dere som er oppegåenende og ydmyke nok kan ha noe å forholde dere til i deres streben etter å bli normale.
Dere andre må nok pent finne seg i at i min verden er dere alle (bortsett fra Marianne da så klart) en gjeng med unormale tomsinger!

onsdag 14. mai 2008

"Piscator non solum piscatur"


"Å gå som singel gutt i storsalen, er som å fiske med harpe i en makrellstim" var det visstnok en professor på MF som sa. Et slikt utsagn er i høy grad interresant, dog er det den noe ukonvensjonelle bruken av sammenlikninger som er mest egnet til å skape debatt...
Jeg vil derfor i denne sammenheng ta for meg fisking som sådan, forskjellige fiskemetoder, teorier for når og hvor fisken biter ol.

Fiske som sådan er et mangeslunkent tema, jeg vil derfor først nøye meg med å gjennomgå de forskjellige fiskeslagene (-typene) og klassifiseringen av disse:

La oss først slå fast at makrellfiske først og fremst er et fiske for menigmann; et fiske med lite raffinerte teknikker som nok aller best passer for fete tyskere samt amatører som primært er ute etter å få mest mulig fisk. Et lite bærekraftig fiske etter en fisk som riktignok smaker godt riktig tilberedt, men som dessverre (som sikkert mange har erfart) holder seg dårlig i fryseren. Makrellen kan imidlertid egne seg godt som agn. Men dette kommer jeg tilbake til.
Det er en kjent sak at fisk som går i stim sjelden er storfisk. Er man heldig, kan man riktig nok få et lykketreff og få de større fiskene nederst i stimen. Det som imidlertid kjennetegner disse fiskene er at de er vanskelig tilgjengelige, i tillegg til at man for å fange dem nok må pårekne en del småfisk før den riktig store sitter. Marinbiologisk er slike storfisk derfor et lite under - hverken mer eller mindre. Men for all del, om man kun er ute etter napp - er dette et ypperlig fiske...

Nei, storfisken går alene, den er mystisk og vanskelig og må tilnærmes med finslepne og raffinerte teknikker. For dette kreves det både innsikt, innlevelse, fantasi og ikke minst tålmodighet.
Storfisken finnes mange plasser; det kan være en glad laks, fanget innerst i en idyllisk lakseelv; det kan være en dorsk torsk som flyter inne på grunna og spiser småkrabber; eller det kan være en hissig tunfisk ute på det store havet. De er forkjellige både i art, smak og utseende, men felles for dem alle er at de alle varmer et sant sportsfiskerhjerte når de først biter på kroken.
De har også til felles at de er skjeldne og ekstremt krevende å fiske på. Fisket krever innbitte studier og stor innsikt, samt forståelse for storfiskens måte å tenke på. Enhver som har lest "Den gamle mannen og havet" av Ernest Hemningway vil være enige med meg i dette. Forøvrig en bok alle burde lese! Dette for å oppnå en større forståelse av både fiskerens sinn såvel som fiskens.
En stor fisk må jaktes på; i denne jakten vil man møte motgang og skuffelse. Det vil kreve blod, svette og tårer, men når fisken først sitter på kroken, kan man salig erkjenne - DET VAR VERDT DET!


Neste innlegg: Pass opp for hai!

Ps! Piscator non solum piscatur: å fiske er ikke bare å fange fisk!

mandag 12. mai 2008

Ungkar og salderingspost?


Joda. Var i Grimstad for en uke siden... Sov over hos Hansi; en natt på Biodden og en natt på Engholmen. Opplevde på Biodden en episode som for meg ble ganske traumastisk og beskrivende på hvorledes jeg føler meg behandlet og sett på:

Temaet var fordeling av senger. Jeg og min forhenværende, gode kamerat Arnt Steven Ropstad skulle begge sove over, men det fantes desverre bare en seng. Ok - greit for meg; dette skal nok finne en løsning på, tenkte jeg. Sammen. 

Til min store skuffelse tok imidlertid Arnt Steven Ropstad følgende skjefsavgjørelse:


Dette måtte han selvsagt stå til rette for. Han kom da med følgende kommentar:

"UNGKARER ER VANT TIL Å HA DET LITT STAKKARSLIG!"
Hvilket diskriminerende utsagn. Enda til greit nok om det kun hadde vært som en faktaopplysning det ble sagt. Men nei, "ungkarer er vant til å ha det litt kummerlig" - ergo er det greit at de fortsetter å ha det litt kummerlig? 
Ok, Steven: Negerne i Afrika er vant til å gå sultne - ergo er det greit at de sulter i hjel?
Hvilke forkastelige holdninger! 
På vegne av hele den single stand vil jeg si at det vi trenger ikke er slike stigmatiserende og egoistiske holdninger og meninger. Det vi trenger er tvert imot KJÆRLIGHET og OMTENKSOMHET!!! 
Det er vi (ungkarer) som i det lange løpet går i underskudd på disse områdene i livet, og selv om dere misunner vår fantastiske og herlige selvautonomi, vår himmelske frihet, våre enorme muligheter til å gjøre hva vi vil - når vi vil, 
ER ALTSÅ IKKE DETTE MÅTEN Å OPPFØRE SEG PÅ! Lite voksent Steven!

Om noen sympatiske sjeler der ute bryr seg nok til å lure på hvordan jeg måtte tilbringe natten, taler vel disse bildene for seg selv:




Teller