dog blåste det typisk nok rimelig bra opp da vi skulle slå opp telt. Heldigvis gikk også dette bra; vi fikk alle erfare at fem mann i et firemannstelt er ypperlig om man ønsker å holde varmen! Både Barlaupen og Solsviken var etterpå vel ivrige i å påpeke at fem og førti centimeter per man er nok var i minste laget; noe de prøvde å dokumentere med fantasifulle klaustrofobiske historier/mareritt.
Mareritt er noe voksne folk bør holde for seg selv; det var nok den overraskende nære kroppskontakten som overmannet deres skjøre følelsesliv... Det er derfor både paradoksalt og tist at det nok er mange år til de igjen kan tilfredsstille sitt sulteforede kontaktbehov...
Nattens sitat stod imidlertid Lars Olav for; (halvhøyt, mumlende; i søvne) "Så så jeg bare strengt på henne - så måtte hun gå". Hva nå enn dette må bety...
Forøvrig sov vi mest inne, men hadde en natt i telt utenfor Mårbu. Forøvrig turens kaldeste natt med nitten blå.
Typisk nok klarte naturen å ta knekken på mobilen som av mangel på ordentlig utsyr også var turens beste kamera. Noen bilder har jeg imidlertid klart å redde ut:
