Det er bedre å tisse på mosen... - eller er det egentlig det?
tirsdag 24. februar 2009
onsdag 4. februar 2009
Normal?!
Hva er normalt?
Dette er i grunnen ganske viktig å ha klart for seg. Det definerer i stor grad hvem man er, hva man gjør og hva man føler. Det er også viktig i relasjonen til andre - hva omverdenen definerer som normalt er i stor grad utslagsgivende for hvordan man blir oppfattet av andre.
Joda, vil du nok si - dette er jo selvsagt snikk snakk;(nesten - Roger, Arthur, Matti osv.) enhver idiot skjønner at det er viktig å ikke skille seg for mye ut. Problemet er imidlertid av en litt dypere karakter. Det er lett å være enige i at det er greit å holde seg innenfor det normale - hvertfall sånn nogen lunde. Noe annet fører til stigmatisering og er i verste fall straffbart! Det grunnlegende spørsmålet blir da ikke om noe er normalt, men hva normalt er? Om du skjønner problemet. Hvem skal ha definisjonsmakten for hva som er normalt?
Norsk ordbok definerer normalt som:
norma'l m1 (fra fr, av II *normal)
1 det alminnelige, det gjennomsnittlige temperaturen er litt under n-en
2 (språklig) mønster, rettesnor gitt i en regelsamling lærebokn-, rettskrivningsn-
3 mat.: linje som står loddrett på en annen linje
Altså et todelt begrep: Det gjennomsnittlige, samt normalt fra det latinske normalis eller norm som vi kaller det i etikken - Slik nøe bør eller skal være.
Et gjennomsnitt er jo forsåvidt ganske lett å finne, ut fra mattematikken er det jo summen av alle verdiene delt på antallet verdier, kobinert med medianen - den miderste av verdiene.
Det som imidlertid er mest interessant er normalitet definert ut fra hvordan ting BØR være!
I den sammenheng tenkte jeg det kanskje kunne være nyttig for dere som i ny og ne titter innom denne lille bloggen min, og som nok i den sammenheng må presumeres å være mine venner, å vite hva JEG definerer som normalt. Det skal jeg hermed med stolthet og glede meddele dere:
JEG DEFINERER NORMALT UT I FRA MEG SELV!
Hva vil det si? Jo, det vil si at det er normalt å snakke i søvne; det er unormalt å ikke snakke i søvne! Det er normalt å like å være på sjøen å fiske; alt annet er unormalt!
Det er normalt å ikke drikke melk; alt annet er høyst unormalt!
Det er normalt og naturlig å sove med varmeteppe i sengen, alt annet betrakter jeg som selvskading og sykelig. Det er normalt å alltid lengte ut på sjøen eller opp på fjellet; de som ikke lengter er igrunnen noen grunne sjeler som har svelgt for mye eksos!
Det er normalt å like klassisk musikk; det er faktisk de med preferanser for rock og pop som er unormale.
Slik kunne jeg forstsatt, men det gidder jeg ikke - høyst normalt. Dere kjenner meg sikkert godt nok fra før av...
Mitt mål har kun vært å meddele dere hva normalt EGENTLIG er, slik at dere som er oppegåenende og ydmyke nok kan ha noe å forholde dere til i deres streben etter å bli normale.
Dere andre må nok pent finne seg i at i min verden er dere alle (bortsett fra Marianne da så klart) en gjeng med unormale tomsinger!
Dette er i grunnen ganske viktig å ha klart for seg. Det definerer i stor grad hvem man er, hva man gjør og hva man føler. Det er også viktig i relasjonen til andre - hva omverdenen definerer som normalt er i stor grad utslagsgivende for hvordan man blir oppfattet av andre.
Joda, vil du nok si - dette er jo selvsagt snikk snakk;(nesten - Roger, Arthur, Matti osv.) enhver idiot skjønner at det er viktig å ikke skille seg for mye ut. Problemet er imidlertid av en litt dypere karakter. Det er lett å være enige i at det er greit å holde seg innenfor det normale - hvertfall sånn nogen lunde. Noe annet fører til stigmatisering og er i verste fall straffbart! Det grunnlegende spørsmålet blir da ikke om noe er normalt, men hva normalt er? Om du skjønner problemet. Hvem skal ha definisjonsmakten for hva som er normalt?
Norsk ordbok definerer normalt som:
norma'l m1 (fra fr, av II *normal)
1 det alminnelige, det gjennomsnittlige temperaturen er litt under n-en
2 (språklig) mønster, rettesnor gitt i en regelsamling lærebokn-, rettskrivningsn-
3 mat.: linje som står loddrett på en annen linje
Altså et todelt begrep: Det gjennomsnittlige, samt normalt fra det latinske normalis eller norm som vi kaller det i etikken - Slik nøe bør eller skal være.
Et gjennomsnitt er jo forsåvidt ganske lett å finne, ut fra mattematikken er det jo summen av alle verdiene delt på antallet verdier, kobinert med medianen - den miderste av verdiene.
Det som imidlertid er mest interessant er normalitet definert ut fra hvordan ting BØR være!
I den sammenheng tenkte jeg det kanskje kunne være nyttig for dere som i ny og ne titter innom denne lille bloggen min, og som nok i den sammenheng må presumeres å være mine venner, å vite hva JEG definerer som normalt. Det skal jeg hermed med stolthet og glede meddele dere:
JEG DEFINERER NORMALT UT I FRA MEG SELV!
Hva vil det si? Jo, det vil si at det er normalt å snakke i søvne; det er unormalt å ikke snakke i søvne! Det er normalt å like å være på sjøen å fiske; alt annet er unormalt!
Det er normalt å ikke drikke melk; alt annet er høyst unormalt!
Det er normalt og naturlig å sove med varmeteppe i sengen, alt annet betrakter jeg som selvskading og sykelig. Det er normalt å alltid lengte ut på sjøen eller opp på fjellet; de som ikke lengter er igrunnen noen grunne sjeler som har svelgt for mye eksos!
Det er normalt å like klassisk musikk; det er faktisk de med preferanser for rock og pop som er unormale.
Slik kunne jeg forstsatt, men det gidder jeg ikke - høyst normalt. Dere kjenner meg sikkert godt nok fra før av...
Mitt mål har kun vært å meddele dere hva normalt EGENTLIG er, slik at dere som er oppegåenende og ydmyke nok kan ha noe å forholde dere til i deres streben etter å bli normale.
Dere andre må nok pent finne seg i at i min verden er dere alle (bortsett fra Marianne da så klart) en gjeng med unormale tomsinger!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
