"Å gå som singel gutt i storsalen, er som å fiske med harpe i en makrellstim" var det visstnok en professor på MF som sa. Et slikt utsagn er i høy grad interresant, dog er det den noe ukonvensjonelle bruken av sammenlikninger som er mest egnet til å skape debatt...
Jeg vil derfor i denne sammenheng ta for meg fisking som sådan, forskjellige fiskemetoder, teorier for når og hvor fisken biter ol.
Fiske som sådan er et mangeslunkent tema, jeg vil derfor først nøye meg med å gjennomgå de forskjellige fiskeslagene (-typene) og klassifiseringen av disse:
La oss først slå fast at makrellfiske først og fremst er et fiske for menigmann; et fiske med lite raffinerte teknikker som nok aller best passer for fete tyskere samt amatører som primært er ute etter å få mest mulig fisk. Et lite bærekraftig fiske etter en fisk som riktignok smaker godt riktig tilberedt, men som dessverre (som sikkert mange har erfart) holder seg dårlig i fryseren. Makrellen kan imidlertid egne seg godt som agn. Men dette kommer jeg tilbake til.
Det er en kjent sak at fisk som går i stim sjelden er storfisk. Er man heldig, kan man riktig nok få et lykketreff og få de større fiskene nederst i stimen. Det som imidlertid kjennetegner disse fiskene er at de er vanskelig tilgjengelige, i tillegg til at man for å fange dem nok må pårekne en del småfisk før den riktig store sitter. Marinbiologisk er slike storfisk derfor et lite under - hverken mer eller mindre. Men for all del, om man kun er ute etter napp - er dette et ypperlig fiske...
Nei, storfisken går alene, den er mystisk og vanskelig og må tilnærmes med finslepne og raffinerte teknikker. For dette kreves det både innsikt, innlevelse, fantasi og ikke minst tålmodighet.
Storfisken finnes mange plasser; det kan være en glad laks, fanget innerst i en idyllisk lakseelv; det kan være en dorsk torsk som flyter inne på grunna og spiser småkrabber; eller det kan være en hissig tunfisk ute på det store havet. De er forkjellige både i art, smak og utseende, men felles for dem alle er at de alle varmer et sant sportsfiskerhjerte når de først biter på kroken.
De har også til felles at de er skjeldne og ekstremt krevende å fiske på. Fisket krever innbitte studier og stor innsikt, samt forståelse for storfiskens måte å tenke på. Enhver som har lest "Den gamle mannen og havet" av Ernest Hemningway vil være enige med meg i dette. Forøvrig en bok alle burde lese! Dette for å oppnå en større forståelse av både fiskerens sinn såvel som fiskens.
En stor fisk må jaktes på; i denne jakten vil man møte motgang og skuffelse. Det vil kreve blod, svette og tårer, men når fisken først sitter på kroken, kan man salig erkjenne - DET VAR VERDT DET!
Neste innlegg: Pass opp for hai!
Ps! Piscator non solum piscatur: å fiske er ikke bare å fange fisk!
