"Å gå som singel gutt i storsalen, er som å fiske med harpe i en makrellstim" var det visstnok en professor på MF som sa. Et slikt utsagn er i høy grad interresant, dog er det den noe ukonvensjonelle bruken av sammenlikninger som er mest egnet til å skape debatt...
Jeg vil derfor i denne sammenheng ta for meg fisking som sådan, forskjellige fiskemetoder, teorier for når og hvor fisken biter ol.
Fiske som sådan er et mangeslunkent tema, jeg vil derfor først nøye meg med å gjennomgå de forskjellige fiskeslagene (-typene) og klassifiseringen av disse:
La oss først slå fast at makrellfiske først og fremst er et fiske for menigmann; et fiske med lite raffinerte teknikker som nok aller best passer for fete tyskere samt amatører som primært er ute etter å få mest mulig fisk. Et lite bærekraftig fiske etter en fisk som riktignok smaker godt riktig tilberedt, men som dessverre (som sikkert mange har erfart) holder seg dårlig i fryseren. Makrellen kan imidlertid egne seg godt som agn. Men dette kommer jeg tilbake til.
Det er en kjent sak at fisk som går i stim sjelden er storfisk. Er man heldig, kan man riktig nok få et lykketreff og få de større fiskene nederst i stimen. Det som imidlertid kjennetegner disse fiskene er at de er vanskelig tilgjengelige, i tillegg til at man for å fange dem nok må pårekne en del småfisk før den riktig store sitter. Marinbiologisk er slike storfisk derfor et lite under - hverken mer eller mindre. Men for all del, om man kun er ute etter napp - er dette et ypperlig fiske...
Nei, storfisken går alene, den er mystisk og vanskelig og må tilnærmes med finslepne og raffinerte teknikker. For dette kreves det både innsikt, innlevelse, fantasi og ikke minst tålmodighet.
Storfisken finnes mange plasser; det kan være en glad laks, fanget innerst i en idyllisk lakseelv; det kan være en dorsk torsk som flyter inne på grunna og spiser småkrabber; eller det kan være en hissig tunfisk ute på det store havet. De er forkjellige både i art, smak og utseende, men felles for dem alle er at de alle varmer et sant sportsfiskerhjerte når de først biter på kroken.
De har også til felles at de er skjeldne og ekstremt krevende å fiske på. Fisket krever innbitte studier og stor innsikt, samt forståelse for storfiskens måte å tenke på. Enhver som har lest "Den gamle mannen og havet" av Ernest Hemningway vil være enige med meg i dette. Forøvrig en bok alle burde lese! Dette for å oppnå en større forståelse av både fiskerens sinn såvel som fiskens.
En stor fisk må jaktes på; i denne jakten vil man møte motgang og skuffelse. Det vil kreve blod, svette og tårer, men når fisken først sitter på kroken, kan man salig erkjenne - DET VAR VERDT DET!
Neste innlegg: Pass opp for hai!
Ps! Piscator non solum piscatur: å fiske er ikke bare å fange fisk!
10 kommentarer:
Helt enig Gisle!
Man må passe seg for haien!
Gå for storfisken!
detta var konge blogg
keep up the good work
ikke lite despo heller da
Tips; for å få fisk må man ha snøret ute!
Gisle, Gisle, Gisle! Interessant, ikke interresant; sjelden, ikke skjelden. Skjerpings! Eller kanskje du heller vil kalle det sjerpings?
Har ingen sympati for ungkarers selvmedlidenhet. Innlegget gjenspeiler vel mest av alt ungkarens syn på seg selv, heller enn faktum hva det motsatte kjønn angår.
Minner om at både laks, torsk og spesielt tunfisk, som jo er en type makrell, både er utpregede stimfisker og er truet av overfiske. Dette koker ned til et spørsmål om størrelse heller enn fiskens rafinerte adferd. Dette er fra før godt kjent som å "gå etter utseende og former". Moralsk lavmål med andre ord.
Skal man sette ungkaren selv inn i en slik kontektst vil det etter mitt syn være mest nærliggende og sammenligne den med en gjedde. En rovfisk som konsumerer andre og anstendige fisker i stor skala. Ingen ting er hellig for en gjedde, ei heller for en ungkar av et slikt kaliber.
Hei! Måtte bare si at det er IKKE jeg som har kommentert skrivefeilene dine.. :) Klem Annki
Dette var en meget interessant blog å komme over. Det siste innlegget her fikk meg til puste litt lettet ut. For jeg kan fortelle deg at det fins storfisk, om enn de er få. Det er ikke alltid lett å være en storfisk. Svømme uten å bli sett på bunnen av en makrellstim, eller svømme omkring i en gjemt elv i de høye fjell, alene, og bare håpe at en dag vil en fisker det er tel i ta seg bryet med å klatre alle de mektige fjell, og finne deg. Det er en skuffelse når en som tunfisk ute på det store havet igjen og igjen ser fiskere pingle ut fordi det er så lagt til bunnen rundt deg. Det er ikke rart at en kan bli gla når en leser innlegget ditt. Du skriver jo at det fins noen fiskere som ikke nøyer seg med den første makrellen i stimen de får tak i, men som er villige til å trosse store utfordringer, trosse angsten og frykten for dype hav og som smører seg med tolkmodighet for å finne ikke hvem som helst, men En storfisk som deg.
En liten innføring i fiskingens verden:
Må bare kommentere at det er ikke bare, bare å ta inn storfiksen.
Grunnen til at fisken er blitt så stor er at den er smartere enn småfiskene. Derfor er den stor...
Hvorfor er det ellers så gjevt å ta en storfisk? Hvorfor hører vennene dine når du forteller om ”den store som slapp”? Hvorfor er det ikke bare storfisk?
Husk, du er ikke den eneste som er på jakt etter storfisken.
Åtet:
Fisken smaker på flua, og når den skjønner at det ikke er ekte så spytter den flua ut igjen. Trikset er å hvite at du skal hukke fisken, når den smaker. Dette må gjøres ikke for tidlig og ikke for sent.
Er en del av fiskekunstens store samtaleemner, og gjør hele fisket så spennende. Men når det gjøres å det gjøres bestemt.
OBS: rykkes det for tidlig så vil du få deg en ubehagelig opplevelse!
Fiskeslag:
Når det gjelder flua, så må denne velges ut av fiskens plassering, og type.
Er det oppe i høyden, eller i sjøen. Er det en laks eller en torsk.
Alt dette velges i selve flua, deretter er det bare å se om fisken biter. Husk å hukke den, noe alle klarer hvis har øynene festet på flua og er fokusert.
Når det gjelder vaket til fisken, så vil den alltid returne til samme plassen og vake der igjen. Dette må man huske, og prøve igjen og igjen, til du får den. Hvem har vel ikke byttet fiskeplass ettersom vakene flytter på seg? Da får man ikke noe, for fiske krever tolmodighet og besluttsomhet. Men det finnes jo alltid en tid når man må innse at det ikke blir fisk i kveld.
Noe som alle hvet som driver med fiske, er at ikke alltid teori og praksis stemmer overens. Men når du ikke får fisk, så hjelper det å hvite at du gjorde alt riktig.
Til slutt vil jeg si at dette er en sport som mange er blitt avhengige av. Så det er viktig å stille seg selv de riktige spørsmålene.
Vil jeg ha fisk? Hvilken vil jeg ha? Klarer jeg å legge fra meg fiskestanga etter endt fiske? Vil du alltid ha jaget etter å ha fiskerekorden? Er du på jakt etter et trofe eller en "historie som vil vare livet ut"?
Husk: sportsfiske er for Pingler!!
Håper jeg har lykkes i belyse denne sporten i fra min side, vil ønske dere lykke til med fikse. Og får du ikke noe i kveld, så husk at det alltid er flere fisk i vannet.
Skitt fiske!
- 8 Uhr -
Hm...heldig med den fisken du tok nå da!! ;)
Legg inn en kommentar